Dressur

#6 Første stævne – @fromjumpingtodressage

FIRST COMPETITION (Scroll down for English version)

Efter flere månders træning var Sambuca og mig endelig klar for vores første stævne sammen. Som jeg skrev i et tidligere indlæg så valgte jeg at ikke stille til start til det første stævne vi var tilmeldt, da vi ret og slæt ikke var klar. Selv om jeg var vældig skuffet på daværende tidspunkt, har jeg i eftertid indset at det var det helt rigtige at gøre. Og jeg er glad for at jeg ikke pressede mig og Sambuca for tidlig.

Men så i starten på August mente min træner at vi var klare for vores første stævne, og jeg følte også at det var et godt tidspunkt. Jeg har redet en masse spring stævner for mange år siden, men min erfaring med dressur stævner på dette tidspunktet var begrænset til et par E-stævner på Dalby rideklub. Så selv om jeg følte at jeg og Sambuca var klar, havde jeg på ingen måde nærvene under kontroll. Natten op til stævne var jeg så nervøs at jeg vågnede flere gange, og nok ikke fik mere end et par timers søvn. Jeg frygtede at jeg skulle glemme programmet, og var vel egentlig generelt bange for at jeg ikke skulle få det til. Siden jeg ikke rir så ofte på egenhånd er jeg nok så uselvstændig i min ridning, så en av tingene jeg særlig gruede mig til var selve oppvarmingen. Og jeg så for mig at alle andre havde så meget bedre styr på det hele end mig.

Stævnet vi skulde ride blev holdt på Højmegård rideklub, hvilket er omtret en times køretur fra Dalby. Og vi (jeg og min far da eg ikke har lært å køre med trailer endnu – det er på to do listen!) rejste afsted i god tid. Men, netop denne dagen var det selvfølgelig av ukendt årsag en kæmpe kø deler av vejen, og vi endte op med å bruge næsten to timer. Når vi så endelig kom frem på stævne pladsen havde vi rigtig dårlig tid, og min bekymring om å ikke vide hvad jeg skulle gøre på oppvarmningen var intet problem, da det var så knapt med tid. Sambuca tog det hele med stor ro, og hendes fine temperament hjalp mig virkelig. Hun er helt kold på nye steder, og virker til at elske at være med i byen.

Når vi så kom ind på banen var mine nerver blidt ihvert fald lidt bedre, og Sambuca danset sig igennem programmet på bedste måde. Og jeg husket også programmet uden problemer! Vi red en LC:1 og en LC:2, og endte op med nogen fine procenter over 70. Efterpå var jeg bare så stolt og glad. Den følelsen av å ha nået det første lille delmål sammen med Sambuca var virkelig ubeskrivelig. Faktisk kan jeg ikke huske sidst jeg var så stolt over noget.

Stævnet på Højmegård er nå snart 2 måneder siden, og i denne ugen forbereder mig og Sambuca os til vores næste stævne, som blir vores andre stævne sammen. Nu på lørdag skal vi ride en LA:1 og en LA:2 hjemme på Dalby, og her på bloggen bliver i selvfølgelig tatt med på forberedelsene.

Følg os gerne Instagram @fromjumpingtodressage

Tidligere indlæg:

#1 Get to know us

#2 Finding Sambuca

#3 Out in the field

#4 My trainer

#5 MatchyMatchy

 

Bedste hilsner fra

Hanne


After several months of training where Sambuca and I finally ready for our first competition together. We had signed on to a competition one time earlier, but I chose to retract, as we just weren’t ready. At the time I was really disappointed in myself, but afterwards I have recognized that is was the right thing to do. And I am glad I didn’t pressure myself and Sambuca to early.

But, in the beginning of August this year my trainer felt we where ready, and I agreed. I have ridden lots of showjumping competitions years ago, but my experience with dressage competitions where limited to club level competitions on a school horse at Dalby riding club. So even though I felt that Sambuca and I where ready, I did not have my nerves under control at all. The night before the competition I was so nervous that I woke up several times, and I don’t think I got more than a few hours of sleep. I feared that I would forget the program, and I was generally scared of just not doing as good as I wanted to. Since I don’t ride that much on my own I was also worried about the warm up. And I pictured that everyone where so much more in control of what they where doing than I where.

The competition was held at Højmegård riding club, which is about an hours drive from Dalby. And we (my father and I, as I haven’t learned how to drive with a trailer yet – it is on my to do list!), went well ahead of time. But just on that day it was of course heavy traffic for unknown reasons, and it took us nearly two hours  to get there. When we so finally arrived I was very short on time, and my concern of not knowing what to do during warm up was no problem, as there was hardly any time. Sambuca took it all in a calm and collected way, and here extremely nice temper really helped me. She loves going to new places, and is completely cool about it.

When we finally entered the show ring my nerves had at least gotten a little bit better, and Sambuca danced her way through the program. And I remember it without any problems! We rode a LC:1 and a LC:2, and ended up with some nice scores above 70%. Afterwards I was just so proud and happy, and the feeling of having achieved this goal together with Sambuca is really hard to describe. Actually, I can hardly remember the last time I was this proud of something.

The competition at Højmegård is now nearly 2 months ago, and this week Sambuca and I are preparing for our next show, which will be our 2nd together. This Saturday we are riding a LA:1 and LA:2 back home at Dalby, and I will of course take you along on the preparations on the blog.

Follow us on Instagram @fromjumpingtodressage

Previous posts:

#1 Get to know us

#2 Finding Sambuca

#3 Out in the field

#4 My trainer

#5 MatchyMatchy

 

Best regards,

Hanne

Jeg er en 36 år gammel aspirerende dressurrytter, som opprinnelig kommer fra Norge. Men jeg har nå boet i Danmark i lidt over 3 år. Som mit brugernavn tilsier har jeg tidligere konkurrert i spring, men jeg forsøger nu at lære at ride dressur. Min hest heter Sambuca og er en 6 årig dansk varmblodshoppe, og jeg har kun haft hinde i et halvt år. Jeg håper dere vil følge oss på vår dressur reise:) Mvh Hanne

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *