Dressur

@fromjumpingtodressage #4 – Mød min træner

MY TRAINER (Scroll down for English version)

Med hesten på plads, var jeg klar til at finde den rigtige træner der kunde hjælpe mig at lære dressur. Eller egentlig fandt jeg træneren først, og hesten efterpå. Noget jeg er rigtig glad for, siden det gjorde at min træner kunde være med til at finde den rigtige hest for mig, hvilket jeg har skrevet om her. Som tidligere fortalt var det efter jeg started på Dalby rideskole at jeg fandt ut at jeg gerne vil lære at ride dressur. På det tidspunktet havde vi akkurat fået en ny underviser på rideskolen, og det var virkelig kommet gang i den. Rideskolen havde været så heldig at få tak på Sally Lundquist fra Lundquist Dressage. Og på kort tid havde samtlige av os voksne damer på “seniorholdet” (ja, det er det vi kaldes) rykket os en hel masse. Det var også her jeg begynde at starte nogen klubstævner på en af skolehestene.

Jeg havde fået et rigtig godt første indtryk av Sally, og jeg valgte derfor at følge min mavefølelse der sagde mig at hinde her tror jeg på. Men jeg havde også gjort min research, og hun havde rigtig fine resultater at vise til og havde selv uddannet sin hest til Intermediare niveau. Siden jeg havde behov for en træner der ikke bare skule hjælpe mig, men også ri og uddanne min hest var dette svært vigtig for mig. Sambuca skulde stå i hendes stald (på Dalby rideklub), og det ville være hun som tog sig av den daglige pasningen. Da jeg i perioder rejser meget i mit arbejde, var jeg afhængig av at finde nogen jeg stolte på ville ordne med det hele når jeg var borte. Og særlig til at begynde med havde jeg behov for en hel masse vejledning i alt fra køb af udstyr til hvordan man la bandager, jeg var ret og slet rigtig uselvstændig og nok lit sjokkeret over å ha fået min egen hest. Men mere om det i et senere indlæg.

Min træner Sally Lundquist og hindes hest Chivas

Men som ved alle nye relationer skal man lære hverandre lidt at kende. Og set i eftertid så var nok mine forventninger til hvor nemt det hele skulle blive bare jeg fandt en god hest på ingen måde realistiske. Det å ha rid spring på LA niveau for 10 år siden, la på ingen måde til rette for at jeg kunde blive en LA dressurrytter over natten, selv om jeg nå red på en dressurhest…. I tillæg er jeg som person noget utålmodig, og nok lidt præget av å ha arbejdet rigtig mange år i en branche der fokuserer mere på målet end på vejen derhen. Så den første tiden var præget av ret mange skuffelser, og jeg valgte at trække mig fra det første stævnet jeg var meldt til med Sambuca. Men i løbet av denne første tiden begynde jeg virkelig at stole på min træner, og på at hun nok skulle vise mig vejen bare jeg roet ned og gav det lidt tid.

Og så løsnet det pludselig, lidt uden at jeg egentlig var bevidst om det. Sambuca gjorde fremskridt, og Sambuca og jeg gjorde fremskridt sammen. Jeg følte at jeg rykkede mig og lærte noget nydt hver eneste time. Og jeg blev mere bevidst på hvordan jeg lærer bedst, blandt andet har jeg behov for at forstå teorien før jeg klarer at lave øvelserne. Så da er det bare at stoppe op og få det hele forklaret, og dette er noget av det Sally er rigtig god til. Siden hun rir Sambuca de dagene jeg ikke selv har tid, kender hun også Sambuca rigtig godt, noget som hjælper virkelig meget i forhold til undervisningen. Og sidst men ikke mindst, har Sally meget av den tålmodigheden som jeg selv mangler. Så på kort tid ble jeg ikke bare en bedre rytter, men også roligere og tryggere. Jeg stresser ikke så meget med det hele længer, siden jeg stoler på at Sally har styr på det. Og selv om hun er det tålmodige i vår relation, er hun rigtig flink til at pushe mig så min udvikling fortsætter.

Så som i sikkert har forstået er jeg bare så utrolig glad og taknemlig for min træner. I forhold til at vælge den rigtige træner tror jeg derfor jeg trygt kan sige at man skal ture at stole på sin fornemmelse, og at man skal gi det tid. For det tar tid at bygge et godt samarbejde, men man får så meget igen for det. Jeg ved i hvert fald at Sambuca og mig ikke havde klaret os uden Lundquist Dressage!

I indlæggene hidtil har jeg ikke lagt skjul på at det var rigtig meget jeg ikke havde styr på i forbindelse med den første tiden med Sambuca. Men i næste indlæg kommer jeg endelig ind på et tema hvor det skulle vise sig at jeg var rigtig så god, nemlig køb av udstyr. Jeg går rigtig meget op i Sambucas udstyr, og jeg glæder mig til at vise jer nogen av mine favoritter.

Følg os gerne på Instagram, der heder vi @fromjumpingtodressage.

Tidligere indlæg:

#1 – Get to know us

#2 – Finding Sambuca

#3 – Out in the field

 

Bedste hilsner fra

Hanne


Once I had the horse in place, I was ready to find a trainer who could teach me dressage. Or to be exact, I found the trainer before I found the horse. Which is something I am really glad for, as it made it possible for my trainer to help me find the horse for me. As I have told earlier, it was after I started taking lessons at Dalby riding club that I discovered that I wanted to learn how to do dressage. At this time we had just gotten a new trainer at the riding school, og things where really starting to pick up. The riding school had been so lucky to find Sally Lundquist from Lundquist Dressage. And shortly after all of us adult ladies at the “senior group” (yes that is what they call us), had really improved our riding. It was also around this time that I started to compete locally on one of the school horses.

I had gotten a really good first impression of Sally, and based on this I decided to go with my gut feeling that told me that this was someone to believe in. But I had also done my research, and she had some really good results to show and she had educated her horse up to Intermediare level herself. Since I was in need of a trainer that would not only help me, but also ride and educate my horse, this was something that was very important for me. Sambuca would also be located in her stable (at Dalby riding club), and she would be the one to look after her on a daily basis. In some periods I travel a lot with work, and I was dependent on finding someone I trusted that could take care of it all while I was away. And especially to begin with I was in need of a lot of guidance, in everything from what equipment to get to how to put on bandages.

But as with all new relations, it takes some time to get to know one another. And seen in retrospect I believe my expectations to how easy it would be if I just found a good horse, was not realistic at all. Having ridden at LA level in showjumping 10 years ago did not make me a dressage rider over night, even though I was now riding on a dressage horse…. I addition I am not a very patient person, and quite influenced by having worked for many years in a business that focuses more on the target than the journey. So to being with there was quite a few disappointments, and I chose to retract from the first show I had planned to start Sambuca. But during this I really started to trust my trainer, and believe that she would show me the way if I just calmed down and gave it some time.

And then all of a sudden everything started to work, without me even being aware of it. Sambuca made progress, and Sambuca and I made progress together. I felt that I moved and learned something new at every lesson. And I became a lot more aware of how I like to learn, namely that I need the theory to be covered before I can mange the drills. So all I have to do is just stop and have Sally explain it all, which is something she does really well. Since she rides Sambuca when I don’t have time, she knows her really well, which also helps a lot in the lessons. And lastly, Sally has a lot of the patience that I am missing. So in a short time, I did not only improve as a rider, I also became a lot more calm and confident. I am not that stressed out by it all any longer, as I know that Sally has it all under control. And although she is the patient one in our relationship, she is really good at pushing me so my improvement continues.

So as you have probably figured out by now, I am just so happy and grateful for my trainer. With regards to choosing the correct trainer I think it is safe for me to say that you should dare to trust you gut, and make sure to give it time. Because it takes time to build a good collaboration, but you get so much in return. I know that Sambuca and I in no way would have managed without Lundquist Dressage.

In my post so far I have been quite open and honest about being a little lost on how to do it all. But in the next post I will finally get into a topic where it turned out I was a natural, namely getting equipment. I am spending a lot of effort on getting Sambuca the perfect outfits, and I can’t wait to show you some of my favorites.

Follow us on Instagram @fromjumpingtodressage.

Previous posts:

#1 – Get to know us

#2 – Finding Sambuca

#3 – Out in the field

 

Best regards,

Hanne

 

Jeg er en 36 år gammel aspirerende dressurrytter, som opprinnelig kommer fra Norge. Men jeg har nå boet i Danmark i lidt over 3 år. Som mit brugernavn tilsier har jeg tidligere konkurrert i spring, men jeg forsøger nu at lære at ride dressur. Min hest heter Sambuca og er en 6 årig dansk varmblodshoppe, og jeg har kun haft hinde i et halvt år. Jeg håper dere vil følge oss på vår dressur reise:) Mvh Hanne

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *